TEXTS

Utstilling ”On Trial - Christ 2012” Galleri F-15 2012

Dato: 2012-07-01

Jeg har i lang tid vært opptatt av tidligere tiders maleri, fra middelalder, renessansen og barokken. Ettersom kirken i eldre tider ofte var kunstnernes oppdragsgivere, er også mye av kunsten knyttet til religiøse motiver. Liksom jeg i forskjellige perioder har vært opptatt av ulike kunstnere (Giotto, Piero della Francesca, Fra Angelico, Dürer, mfl.) har min interesse også vekslet mellom ulike temaer i kunsten. En periode var det hender, en annen Madonna med barnet, engler, himmel, landskap, ansiktsuttrykk eller koloritt.
I forbindelse med tiden forut for utstillingen her var jeg i utgangspunktet svært opptatt av skildringen av tekstiler, draperier og klesplagg. Jeg synes det er fascinerende hvordan en kappe, et klede eller kjole fullstendig kan dominere et bilde der motivet kanskje egentlig er et portrett. Tekstilene tar i mange tilfeller over helt, både i fysisk dominans i bildet, men også i arbeidsmengden som er lagt ned i nitidige skildringer av hvordan lyset treffer en fold og påvirker fargen fra skygge til høylys. Kjærlighet til arbeidet med å skildre og skape en ny virkelighet gjennom maleriet er påtagelig til stede. Det er også påfallende hvordan stoffet også fremstår som mykt, sensuelt og levende - ofte i større grad enn det man kan lese ut av den øvrige figurfremstillingen.
I forberedelsestiden mot utstillingen var min mor svært syk, og døde våren 2012. Forholdet mor - barn har dermed vært sterkt stede i hele prosessen. Jeg er min mors datter, men er også mor selv, noe som har utvidet rommet for tankene.
Nærvær og nærhet, fravær og avstand, og forgjengelighet er noen av de eksistensielle problemstillingene som knytter seg til fremstillingen av bildene.

Litt om arbeidene i denne utstillingen:

Tekstbildene
Oppslagene er fra første sidene på de første tre delene i boka Existential Psychotherapy av Irvin Yalom, en anerkjent amerikansk
Psykiater. (Professor i psykiatri på Stanford Univeristy School of Medicine og forfatter av mange bøker, både skjønnlitterære og fagbøker)
Første gang jeg åpnet boka traff deloverskriftene meg med voldsom kraft:
Part I Death, Part II Freedom, Part III Isolation.
Boksidene er rett og slett fotografert og løftes dermed ut av boka som bilder.

Bildene med mor og barn
I 30 år har jeg samlet på anonyme, gamle fotografier fra antikvariater og bruktbutikker. Samlekriteriet er at bildene skal være litt ”odde”. Det kan være et underlig blikk, mangel på kontakt mellom de fotograferte, en utradisjonell komposisjon el.lign. som gjør bildene interessante for meg. Utgangspunktet for bildeserien her er bildet av mor og barn. Utgangspunktet (originalbildet) er av både mor og barn. Bildet et forstørret ca 100%, men er ikke beskåret. Bildet har en merkelig komposisjon, med moren i høyre kant med en linje (mur) som går rett over hodet på barnet og liksom klemmer det inne.
Bildet er likevel svært uttrykksfullt og vakkert! De andre variantene av bildet er digitale manipulasjoner. Jeg har hele tiden etterstrebet å beholde uttrykket i teknikken fra det gamle fotografiet. Motivene endres til å forestille bare barnet, bare moren eller ingen av dem. Nærvær, fravær, forgjengelighet….

”Red Nest”
Bildet er i utgangspunktet et ”tyveri” av hodeplagget i Jan van Eycks (1390-1441) selvportrett. Bildet er et resultat av draperifascinasjonen min. Ved å frilegge hodeplagget og dreie det blir det nærmest en bylt som det kunne omsluttet et barn. Derfor tittelen ”Red Nest” - noe som omslutter og verner.

”Madonna med Iris”
Utgangspunktet for dette bildet er Albrecht Dürers (1470-1528) ”Madonna med Barn” eller ”Madonna med Iris” som det ofte blir kalt ettersom originalbildet har en stor blå iris bak Madonnaens hode.
Her har jeg ”fjernet” alt utenom den røde kjolen til madonnaen. Dersom du ser nøye vil du kunne se omrisset av føttene til Jesusbarnet øverst i midten av bildet.

Den friske fargen, og dybden i bildet er et resultat av bl.a silikonlamineringen. Bildet er en C-print (vanlig fotokopi) som er klistret mot glassets bakside med silikon. Teknikken er brukt på ”Red Nest” og Skriftbildene.

Oslo, 29.6.2012
Line Wælgaard

Kommentera / 61 kommentar(er)

Beauty for Ashes

Dato: 2006-02-21

Skrevet av: Benedict Sunde

I forbindelse med et vendepunkt i livet rettet den amerikanske fotografen Stieglitz sitt kamera fra landskap og portretter til himmelhvelvet. En serie av skystudier ble resultatet. Stieglitz ønsket å vise at disse fotografiene representerte noe mer en bare fotografier av skyer. Den transcendentale kvaliteten i hans skystudier forsøkte å uttrykke noe mer enn abstrakte former. Stieglitz søkte å formidle en subjektiv erfaring som lå på et helt annet nivå enn ren mimesis (kopiering). Han forsøkte å skape en spiritualitet som på et metafysisk plan overskred fotografiets forventede, beskrivende og dokumenterende karakter.

Line Wælgaards fotografier tangerer og gjennomfører Stieglitz' prøvende forsøk på å formidle noe mer enn å bare være et mekanisk apparat. I hennes symbolmettede arbeider møter vi nettopp landskap, horisonter og skystudier. Disse forteller noe mer enn kun å være registrerende automater - et resultat av en mekanisk maskin. Wælgaards blikk evner å kommunisere en latent spenning i landskapene, noe som oppleves som urovekkende og ubehagelig. Denne dualiteten i hennes motiver gir et inntrykk av å både invitere og avvise.

Hvor ligger dette ubehaget, hvilke stemninger frembringer disse motivene? Det er i møtet med naturen og dens mektige latente kraft Wælgaard fanger ubehaget. Hennes naturmotiver er tilbaketrukne og introverte, de skaper en stemning av kontrollert stillstand og ro. Det er som om naturen er temmet et lite øyeblikk av en guddommelig kraft. Sammen med fotografen inviteres vi til å sniktitte gjennom løvverk eller gresstrå ut på landskapet vi aner bak - det er som om vi spionerer på landskapet før det bryter ut i turbulent kraft. Wælgaard inviterer oss med i øyets nysgjerrige lengsel etter å fange et øyeblikk av mystikk og stillstand, den avvisende kraften ligger i den kjølige beskrivelsen av stilIstanden. Trærne skjuler landskapet, og vi føler oss avvist.

Wælgaard approprierer ikke i like sterk grad som tidligere motiver fra kjente kunstverk. Hun heller mer i retning av å benytte seg av subtile grep som tilslører referansene mer enn de avslører. I Wælgaards siste serie Skogholt, 2006 inviteres vi til å observere et skogholt med nakne vintertrær som strekker seg mot himmelen. De er fotografert på ulike ståsted og tidspunkter på dagen. Trærne er en sammenfatning av Caspar David Friedrichs ulike motiver av trær mot horisont. Det er Wælgaards tolkning av hvordan lyset faller og en sentral bøyd gren som skaper ubehaget i fotoserien. Det at hun skifter ståsted og nekter oss muligheten til å skimte landskapet bak denne veggen av forbuskning gir en urovekkende følelse av maktesløshet. Wælgaard søker denne inviterende avvisningen i sine arbeider, slik forlater hun betrakteren i en forvirrende søken etter motivets innerste vesen. Wælgaard bringer med seg en sanselig erfaring i fotografiene.

Denne innfallsvinkelen kan knyttes opp til Merleau Pontys grunnleggende ide om kunstneren som søker å trenge inn bak det som er synlig i verden. Wælgaards fotografier viser et nærvær, det er denne subjektive erfaringen hun synliggjør for betrakteren. Gjennom landskapsmotivene synes Wælgaard å formidle nettopp det utilgjengelige indre terrenget, lengselen etter den uberørte naturen som vi i visshet aner kan reise seg mot oss. Rainer Maria Rilke beskrev denne skremmende følelsen av å bli forlatt i naturen, som han i en annen sammenheng mente var verre enn å være alene med en død person:

Now down these lanes of trees,
with emptiness everywhere,
almost as far as the far off seas
I see skies leaden, bare
and filled with uncertainties.

Wælgaard bringer også naturens urovekkende kraft ut av landskapet, hun sanker inn objekter: en rot eller gren blir brakt ut av naturen og forsølvet. Ved hjelp av taksidermister blir en fugl eller et gevir en del av installasjonene.

Wælgaard nøyer seg ikke med å observere naturens destruktive potensiale. Hun fremstiller også naturens egen nedbrytningsprosess og mumifiserer denne, frosset i dødens øyeblikk. I verket Fugl fra 2004 står vi ansikt til ansikt med døden slik den forvaltes av naturen. Fuglen er tatt ut av sin naturlige biotop, den preserveres og forsølves, deretter plasseres den i en livaktig positur på en forsølvet gren naturen også har kvittet seg med. Sammen utgjør disse to frastøtte en rekonstruksjon av deres naturlige plass før døden rammet dem. Det genereres en overveldende uhygge i møtet med denne skulpturen, blikket observerer hver fjær, kroppens myke buer, hodets livaktige vridning og vi erkjenner at naturen i seg selv er like forgjengelig som all annen levende og pustende eksistens.

Kommentera /

Invitation and Rejection

Dato: 2000-07-01

Skrevet av: Øystein Ustvedt

amor_fati_910

Amor Fati 1992

Invitation and Rejection

The spectacular Amor Fati from 1993 also plays on the woman seen as a victim and martyr. The central image is a photographic paraphrase of a baroque painting of Saint Agatha. She was canonized as a result of refusing the unwanted advances of a Roman consul, a heathen who then cut off her breasts in reprisal. Waelgaard's woman holds a bloodstained cloth to her breast, but her expression is of stoical calm and emotional balance. The red stain is picked up by the close-ups of meat and roses in the side panels. Round forms and red colours. At first glance, the work may be perceived as an allegory of woman as the object of masculine desire, but the signs prove to be subversively charged. The aggressive spikes of the frames imply both the crown of thorns and a deadly weapon. Here, the conflict between seductive invitation and flat refusal is further heightened. And with this, the lines of the relationship between executioner and victim cannot be distinctly drawn. A field of uncertainty arises, a dialogue which is, in the end, carried on between the work and its viewer.

Øystein Ustvedt.

--

Kommentera / 5215 kommentar(er)

Christensen, Nyborg, Wælgaard

Dato: 2000-02-21

Skrevet av: Jørgen Lund

Line Wælgaards bilder er fotografert med store filmformater. Den detaljerte fremstillingen av motivet blir likevel ikke rett og slett visuell informasjonsmengde. Gjengivelsens naturalisme undergraves til dels av det tekniske overskudd selv. En uryddig, litt uskarp bakgrunn er påfallende tilstede i billedflaten, og markerer seg i kontrast til et skarpt og plastisk fremstilt dyr - en hund eller en hest - foran. En diskret oppstykking slår an en uttrykksfull uro, som om de ulike elementer står her med en betydningsfull plan, i en underliggende meningssammenheng. Musklenes spill og den varme utstrålingen fra en fullblodshest danner et opphold i billedrommet som er mer enn gjenstandsmessig.

Dyrets avrundede legemlighet står nesten overnaturlig frem, i pustende livaktighet. En påfallende kontur markerer noe komplett, noe fullstendig, på samme måte som hvert legeme i tidligrenessansens maleri: Forsterket kroppslighet, sjelelig kropp. Stadig byr det store kameraets detaljrikdom frem fotomediets insisterende naturalisme. Dette er et stykke virkelighet, del av et uryddig utkantlandskap, av verdens tomme forløp. Den betydningen som spøker rett under overflaten er dermed ikke en symbolsk henvisning til noe høyere, til noe metafysisk, men utfoldelsen av noe dypere her og nå, av fortetting i denne oppstykkede natur. Legemet reiser seg her som noe fullstendig, som begynnelse og slutt: Liv stråler som seg selv, kropp er samtidig eksistensens helhet, kosmos i kaos. I relieff mot den moderne alminnelighet, mot denne udefinerte tristesse, står fylden frem fra intet og forsvinner igjen mot utkanten, mot det tomme. Bildet beveger seg tilbake igjen og fylles av sin egen oppholdsløshet; mindre som bilde, mer som revne i det virkelige, som allegori.

Fra katalogtekst kunstnersforbundet 2000

Kommentera /

Line Wælgaard

Dato: 1999-02-28

Skrevet av: Ingrid Blekastad

Line Wælgaard (f. 1959) er utdannet fra Konstfackskolan i Stockholm. Hun har spesielt arbeidet med fotografi og har vært opptatt av symboler og referanser knyttet til kjønnsproblematikk, kristendom og eldre kunstverk. Serien Noli me Tangere, 1993 (lat. ikke rør meg), er Wælgaards tolkning av historien om Jesu oppstandelse. Billedserien som ble laget i lyskasser til en installasjon på Galleri F 15, består av 10 fotografier. Fem av lyskassene ble innkjøpt til Scandinavian Airlines VIP lounge på Heathrow flyplass. På denne utstillingen viser vi fem papirfotografier. Vi ser en ung kvinnes hender og en mannshånd strakt ut mot en himmelsk, dypblå farge. De godt lyssatte studiofotografiene har et konsentrert og estetisk uttrykk, bare det vesentlige er med. Renheten som oppstår ved at virkeligheten rundt hendene og alle hverdagslige elementer er fjernet, fører til at hendene får en symbolsk, opphøyd virkning.

Uttrykket "Noli me tangere", som er hentet fra Johannesevangeliet, er et mye brukt sitat innen kunsten (f.eks. har også Christian Lemmerz skrevet det i blindeskrift på sin skulptur Adam-Kadmon, vist på denne utstillingen). Teksten omkring Jesu oppstandelse er preget både av det overnaturlige og det trivielle. Maria ser to engler i grava hvor Jesus hadde ligget: "Hvorfor gråter du kvinne?" sa de. Hun svarte: "De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham. "Hvorfor gråter du, kvinne", sa Jesus. "Hvem leter du etter?" Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: "Herre, hvis du har tatt ham bort så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.'' ''Maria'', sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: "Rabbuni" - det bet yr mester. Jesus sa til henne: "Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen". Johannes, 20,13-17)

Det er lengselen, sorgen og avstanden mellom den himmelske Jesus og den jordiske Maria som Wælgaard tematiserer. I fotoserien kommer kvinnehender fra nedre kant av bildet og strekker seg oppover. De unge kvinnehendene har noe både fra barnet i de runde formene og noe fra den voksne kvinnen i lengden på fingrene og størrelsen på hånden. Bevegelsen og uttrykket i hendene viser en tillit og en uendelig lengsel. Mannshånden beveger seg fra øvre kant av bildet, den holder all tilnærming tilbake med en bydende gest. Den trykker også nedover, som om den sier hold deg til jorda hvor du hører hjemme.

Fotografiene spiller på Michelangelos kjente detalj hvor Guds finger rører ved menneskets finger i Skapelsen av Adam i det Sixtinske Kapell. I begge verkene er møtet mellom guddommen og mennesket det avgjørende. Men hos Michelangelo rører Gud fysisk ved mennesket og skaper ham i sitt bilde, i Noli me Tangere, tilhører Jesus dødsriket og kan derfor ikke røres ved. Han er ikke et vanlig menneske lenger.

Wælgaard bruker ofte kjente kunsthistoriske verk som referanse og gjentolker disse i et samtidig bilIedspråk. Hun gjengir det historiske maleriet fotografisk i sammenheng med sine egne fotografier slik som i triptyken Stab at Mater, 1991, eller hun tolker med nåtidige modeller ut fra et eldre verk slik som i Amor Fati, 1992. Kunstnere har alltid lånt fra og bygget videre på forgjengerne. Det kan være formale løsninger, ikonografiske figurer, meningsinnholdet eller en kombinasjon av disse delene som blir overført og gjentolket. Når referansen er kjente kunstverk, vil dette alltid klinge med og gi en tilleggsbetydning til det nye verket. Ved å sitere fra andre tiders billeduttrykk, kommer det andre verket med sin tids gester, teknikk, stemning og billedframstilling og blander seg med det nye. Innen litteraturteorien kalles det intertekstualitet å bruke andre tekster fritt. Denne måten å gjengi andre stemmer på gir kunstverket flere tolkningsnivåer og gjør det mulig for kunstneren å gå ut og inn av ulike roller og leke med identitetsbegrepet.

Wælgaard siterer idet hun tar inn et gammelt verk som den mest sentrale delen i sitt eget verk, men hun tolker også. I Stabat Mater, 1991, blir Giottos 1300-talls veggmaleri fra Scrovegnikapellet gjengitt i midten av triptykonet. Wælgaards tredelte fotografi er utført som lysboks, noe som gir en sterk lysverdi i fargene. Tittelen er hentet fra en strofe i en latinsk hymne: "Stabat Mater Dolorosa" som kan oversettes til "Moren sto sorgtung". Stabat Mater er også tittelen på et essay omkring morsrollen i det vestlige samfunn av den kjente fransk-romanske teoretikeren Julia Kristeva. På den ene siden av Giottos maleri har Wælgaard fotografert en hvit brudekjole mot rød bunn, på den andre en bunke sammenlagte, hvite lakener, også denne mot en rød bunn. Symbolene er enkle, men de gir likevel en flertydighet til Giottos verk om den sørgende Maria, vi kan tolke dem som referanser til kvinners håp, uskyld, smerte og arbeid.

Triptyken Amor Fati har også utgangspunkt i et religiøst maleri - lidelseshistorien til den katolske helgenen St. Agate malt på 1600-tallet av Francesco Guarino /Guarini. Historien forteller at St.Agate avviste en romersk konsul og fikk det ene brystet skåret av som straff. I Wælgaards versjon som består av tre runde fotografier, er motivet fra Guarino plassert i midten og på hver side finner vi sterkt rødfargete bilder. Det ene av roser, det andre et nærbilde av en blodig biff. I forhold til originalen er Wælgaards fotografi verken dramatisk eller tragisk i seg selv. Kvinna sitter avslappet med et hvitt klede i den ene hånda, en liten rød flekk på kledet blir holdt opp som en blomst eller en liten ting. Aggressiviteten ligger i piggene rundt rammen og fotografiet av det blodige kjøttet. Rødfargen tar opp den lille blodflekken og rosene.

Den franske ekspresjonisten Raoul Dufy oppdaget fargens kraft da han så ei jente med rød kjole flytte seg, det var som om kjolen hennes ble på stedet ennå noen øyeblikk, sa han. Ut fra dette sluttet han at linjer rører seg raskere for oss en farger. Wælgaard utnytter fargens etterbilde. Fotografiene hennes fra begynnelsen av 90- tallet viser gjerne tingen satt opp mot en enkel klar bakgrunnsfarge og denne fargen er ikke tilfeldig. Rødfargene i Amor Fati gir bildet den smerten som ikke er tilstede i den opphøyde kvinneskikkelsen. Kvinna er framstilt som hevet over verdens elendighet og blir ved det mer et symbol på smerten enn bærer av den.

Wælgaard arbeider med fotografier i samme tradisjon som Andres Serrano. Felles er isoleringen av motivet, den frontale komposisjonen og ofte en sterk, ensfarget bakgrunnsfarge. Bruken av symboler og gjerne en kritisk holdning, er også lik. Men i interessefelt skiller Wælgaard seg fra Serrano. Hun har et klart kvinneperspektiv på sine nytolkninger av eldre kunstverk, og flere av arbeidene hennes handler om smerte og sorg, mens Serrano ofte har en provokativ og aggressiv snert, slik som i seriene med Piss Christ og The Church.

I løpet av det siste året har Wælgaard begynt å utforske skulpturuttrykket. Uten tittel, 1998, er en forniklet bronseavstopning avet reinsdyrgevir. Inn i det blanke metallet er det stukket rode koraller som gir inntrykk av sår og størknet blod. Måten hun har fått blodet til å piple ut av noe så dødt og solid som dette kjølig-elegante metallet, gir en stor følelse av smerte. Det taggete hornet kan gi assosiasjoner til Jesu tornekrone, men istedet for å forårsake blødning, pipler blodet ut fra selve hornet som et slags stigma. At unge kunstnere arbeider metaforisk eller symbolsk har sammenheng med ønsket om å lage en meningsfull fortellende kunst. Ifølge den rumenske religionsforskeren Mircea Eliade er det religiøse symbolet, eller bildet i kraft av sin struktur, alltid tvetydig. Når bilder brukes for å gripe tingenes innerste vesen, er det nettopp fordi virkeligheten manifesterer seg på en selvmotsigende måte og ikke kan uttrykkes i rasjonelle begreper. Derfor har studiet av symboler med selvkunnskap å gjøre. Wælgaard arbeider med visuelt enkle fotografier som har en kompleks mening. Symbolene og gjenbruken av kunsthistoriske verk, viser til en allmenn og evig opplevelse av å leve i smerten, til noe her og nå og der og da samtidig. Våre liv blir satt i en større sammenheng ved at bildene og symbolene hun be nytter, korresponderer med våre personlige erfaringer.

Kommentera /

LINE WAELGAARD / PHOTOGRAPHY / WORKS

Din handlevogn

PICTURES

TEXTS

Utstilling ”On Trial - Christ 2012” Galleri F-15 2012

Beauty for Ashes

Invitation and Rejection

Invitation and Rejection

Christensen, Nyborg, Wælgaard

Line Wælgaard

Produkter

TEXTS

Utstilling ”On Trial - Christ 2012” Galleri F-15 2012

Beauty for Ashes

Invitation and Rejection

Christensen, Nyborg, Wælgaard

Line Wælgaard

Invitation and Rejection

Kunskap är fördom, stil är bekvämlighet.