| Om Line Wælgaards Celle 7 What happened, said Hilden, was that I drew a line around Doris in the sand. A circle. And threatened her, "don't you dare step out of that circle or I'll thrash you". I Line Wælgaards installasjon, Celle 7, er denne setningen, hentet fra en ikke navngitt roman, kanskje det første man legger merke til. Fortellingen om mannen som raskt tegner en sirkel i sanden og forbyr en kvinne å trå utenfor den, er trykket med store bokstaver midt på gulvet, slik at teksten selv utgjør en sirkel. Og utenfor denne tekstsirkelen ligger det en litt større sirkel laget av røde rosehoder festet tett i tett på en metallring. Dette er begynnelsen på en tendens som sprer seg til de andre elementene i rommet: Vi presenteres for en situasjon, en begivenhet som innebærer enten fare, eller lidelse. Men denne faren blir ikke fremstilt gjennom noen form for direkte illustrasjon: Den blir tvert imot bare representert gjennom et register av figurer og gester. Selvsagt kan Doris, hvem hun nå enn er, når som helst tre ut av sirkelen, som tross alt bare er en tegning i sanden. Men ikke uten å bryte et tabu: opphopningen av overdeterminerte symboler som "metall" og "roser" i den ytre ringen, demonstrerer den nesten ubrytelige emosjonelle kraften i slike gester, hvor generelle og improviserte de enn måtte være. Tendensen fortsetter i to fotografier: Et aven mann som holder hendene mot tinningen som om han beskyttet et blødende sår, og et aven kvinne som henger som død over ryggen på en hest. Til tross for dramatiske motiv har begge først og fremst noe nesten demonstrativt teatralsk ved seg. Og denne tendensen når et slags høydepunkt i det elementet som har klarest forbindelse til tittelen, Celle 7. Et opplyst veggfelt gjengir dimensjonene i Fra Angelico's fremstilling av Jesu bespottelse i celle 7 i San Marcoklosteret, der Jesus sitter med bind for øynene, omgitt av straffende hender som ser ut til å sveve i løse luften. I det lysende veggfeltet er hele denne merkverdig abstrakte og gestiske lidelses-scenen ytterligere redusert: Alt som er igjen av lidelsen er en standardfigur: Tornekronen med blodsdråper, her litt mer antydningsvis fremstilt gjennom et forniklet reinsdyrhorn med røde koraller festet her og der. Men denne spesielle tornekronen er ikke rett og slett bare et symbol for Kristi lidelse. Det er som om de litt keitete og grenete vridningene i hornene og i korallene understreker nettopp det "gestikulerende" i vår omgang med livets faremomenter. I Wælgaards arbeid blir det samtidig klart at det er nettopp gjennom den allegoriske sirkulasjonen av gester at følelsene stadig aktiveres på nytt. Ina Blom 1998
|
/
| Om Line Wælgaards Celle 7 What happened, said Hilden, was that I drew a line around Doris in the sand. A circle. And threatened her, "don't you dare step out of that circle or I'll thrash you". I Line Wælgaards installasjon, Celle 7, er denne setningen, hentet fra en ikke navngitt roman, kanskje det første man legger merke til. Fortellingen om mannen som raskt tegner en sirkel i sanden og forbyr en kvinne å trå utenfor den, er trykket med store bokstaver midt på gulvet, slik at teksten selv utgjør en sirkel. Og utenfor denne tekstsirkelen ligger det en litt større sirkel laget av røde rosehoder festet tett i tett på en metallring. Dette er begynnelsen på en tendens som sprer seg til de andre elementene i rommet: Vi presenteres for en situasjon, en begivenhet som innebærer enten fare, eller lidelse. Men denne faren blir ikke fremstilt gjennom noen form for direkte illustrasjon: Den blir tvert imot bare representert gjennom et register av figurer og gester. Selvsagt kan Doris, hvem hun nå enn er, når som helst tre ut av sirkelen, som tross alt bare er en tegning i sanden. Men ikke uten å bryte et tabu: opphopningen av overdeterminerte symboler som "metall" og "roser" i den ytre ringen, demonstrerer den nesten ubrytelige emosjonelle kraften i slike gester, hvor generelle og improviserte de enn måtte være. Tendensen fortsetter i to fotografier: Et aven mann som holder hendene mot tinningen som om han beskyttet et blødende sår, og et aven kvinne som henger som død over ryggen på en hest. Til tross for dramatiske motiv har begge først og fremst noe nesten demonstrativt teatralsk ved seg. Og denne tendensen når et slags høydepunkt i det elementet som har klarest forbindelse til tittelen, Celle 7. Et opplyst veggfelt gjengir dimensjonene i Fra Angelico's fremstilling av Jesu bespottelse i celle 7 i San Marcoklosteret, der Jesus sitter med bind for øynene, omgitt av straffende hender som ser ut til å sveve i løse luften. I det lysende veggfeltet er hele denne merkverdig abstrakte og gestiske lidelses-scenen ytterligere redusert: Alt som er igjen av lidelsen er en standardfigur: Tornekronen med blodsdråper, her litt mer antydningsvis fremstilt gjennom et forniklet reinsdyrhorn med røde koraller festet her og der. Men denne spesielle tornekronen er ikke rett og slett bare et symbol for Kristi lidelse. Det er som om de litt keitete og grenete vridningene i hornene og i korallene understreker nettopp det "gestikulerende" i vår omgang med livets faremomenter. I Wælgaards arbeid blir det samtidig klart at det er nettopp gjennom den allegoriske sirkulasjonen av gester at følelsene stadig aktiveres på nytt. Ina Blom 1998
|
Produkter
TEXTS
Utstilling ”On Trial - Christ 2012” Galleri F-15 2012
Jeg har i lang tid vært opptatt av tidligere tiders maleri, fra middelalder, renessansen og barokken. Ettersom kirken i eldre tider ofte var kunstnernes oppdragsgivere, er også mye av kunsten knyttet til religiøse motiver.
2012-07-01